Før vi går videre inn på historien til Storbritannia og hvordan unionen ble til, skal vi presisere de ulike benevningene som ofte blir brukt. På tross av at navnet Storbritannia som regel alltid blir brukt om England, Wales, Skottland og Nord-Irland, vil det rent teknisk sett kun bestå av de første landene, ekskludert Irland. Irland ligger nemlig på en egen separat øy vest for Storbritannia,og er en del av De britiske øyer, som da innbefatter alle nevnte landene.

Det offisielle navnet for England, Wales, Skottland og Nord-Irland er Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Men når vi bruker begrepet Storbritannia i dag mener man som regel Kongeriket Storbritannia, og det er også hva vi mener når vi nevner det her på denne siden og i artikkelen i tillegg.

Det utvidede kongeriket blir til

Det var i 1707 at de første tegnene på et forent kongeriket ble etablert. Da gikk England, Wales og Skottland inn i en union med et felles parlament i Westminster under landet Storbritannia. De vokste seg raskt frem som ett av det sterkeste og mest innslytelsesrike landene i verden, godt hjulpet frem av krigføring og den britiske marinen sin dominans gjennom Den spanske arvefølgerkrigen som pågikk på begynnelsen av 1700-tallet.

I kjølevannet av krigen vokste Storbritannia seg frem som en ledende handelsnasjon, og den industrielle revolusjonen gjorde at man enklere kunne produsere bedre, og ikke minst mer varer enn tidligere. Det la grunnlaget for videre befolkningsvekst i større byen. Der i blant Manchester som ble en av verdens viktigste internasjonale handelssentrum i sin tid.

Den sterkeste perioden for Storbritannia både økonomisk og politish var mellom 1870 og 1914. Her var hovedstaden London det finansielle senteret for hele verden, og den forlengede armen til det britiske riket dekket nærmere 25% av kloden.

Konflikten over Irland

I 1800 var det Irland som ble tvunget med under Storbritannias fane, og de ble satt inn i en personalunion. Det betydde at Irland og Storbritannia var to forskjellige stater, men at de nå delte felles statsoverhodet, og det var den engelske kongefamilien.

Under første verdenskrig var Storbritannia en del av de allierte styrkene og var med på å erobre store deler av Afrika og stillehavet, samt deler av midtøsten. Men når krigen var over var det en svekket union som stod tilbake. Det førte blant annet til et opprør i Irland som endte med at det irske partiet Sinn Fein erklærte en irsk republikk i starten av 1919. Det førte videre til en åpen krig mellom de to landene som ble avslutten med en våpenhvile i 1921. Forhandlingene som fulgte førte til at Irland fikk rettigheter som en fristat, mens Nord-Irland ble værende britisk. Det moderne orente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland som vi kjenner det i dag, var da blitt solidifisert.